Fra nåtid til fortid.
Inspirasjonskilde for lærere og elever.
I den greske livsbetraktningen stod ideen om alle tings gjentakelse sentralt.
Grekerne hadde derfor en syklisk oppfatning av historien, det vil si de antok at den med en viss regelmessighet gjentok seg (Myhre 2005)
Det jeg gjør er å bruke ting som allerede eksisterer i historien.
I det minste eksisterer elementene og det originale ligger kun i min tolking
Læreplan, generell del sier:
Opplæringen skal omfatte øvelse i vitenskalelig forståelse og arbeidsmåte: ved trening av evnen til undring og å stille nye spørsmål, av evnen til å finne mulige forklaringer på det en har observert, og at evnen til gjennom kildegranskning, eksperiment eller observasjon og kontrollere om forklaringene holder.
03.mai.2010 @ 12:49 Permalink Kommentarer (0) Trackbacks (0) Forside
Eksempelbilder Blomsterdekoratørfaget
30.mai.2010 @ 19:47 Permalink Kommentarer (0) Trackbacks (0) Eksempelbilder Blomsterdekoratørfaget
Stilhistorie i tilknytning til Blomsterdekoratørfaget
Stilhistorie
Dagens uttrykk er et komplekst utrykk i blomsterdekoratør faget. Vi henter tilbake stiler fra tidligere tider og lager arbeider ved å benytte essensen fra tidligere tider som for eksempel funksjonalismen: bruker vi de geometriske formene, som vi setter sammen på nye måter. Vi må nødvendig vis ikke bruke harde (som funksjonalismen er kjent for) materialer, men kan godt bruke myke materialer for å skape uttrykket. Det vil dermed si at dagens uttrykk både er og ikke er.
Postmodernismen:
Ca 1970-? Vi vet ikke om vi befinner oss i dag postmoderne tid eller ikke. Men vi vet at postmodernismen hadde sin glans tid på 80- tallet. Stilen låner elementer fra blant annet antikken som pilastre og søyler, som blir satt inn i nye sammenhenger. Det oppstår en ny farge- og materialbruk. På 1990 tallet er vi opptatt ab blant annet den etniske stil, noe vi fortsatt er i dag.
De postmoderne uttrykkene i blomsterdekoratørfaget er transparent, biomorf, etnisk stil og dekonstruktivisme. Blomster blir brukt for å skape et uttrykk i en allsidig og god helhet.
Modernismen:
Modernismens eller funksjonalismen ca. 1920- 1970. som først og fremst viser funksjonalitet, enkelhet og asymmetri (Kristoffersen 2007) stilen benytter i stor grad geometriske former, harde materialer og stor kontrastbruk.
Den formalestil er knyttet til funksjonalismen. stilen henter også inspirasjon fra Ikebana. I blomsterarbeider bruker vi store kontraster for å fremheve hvert enkelt materiale.
Jugend eller art Nouveau er den første stilen i modernismen, ca 1880- 1914. stilen er sterkt inspirert av planters liv og vekst, dyr og fugler. Asymmetri er i fokus og proporsjoner strekkes.
Den vegetative stilen er knyttet til Jugend eller art nouveau. Blomstene som ble brukt hadde gjerne svungne lange stilker som Calla, valmuer og liljer.
. Historismen:
Ca 1850- 1900. Den omfatter en gjenopptakelse av tidligere stilarter som ny rokokko, nygotikk, ny renessanse, ny barokk osv. utrykket ble ofte overlesset og svært kraftig. Ornamentikk fra tidligere stilarter ble masseprodusert. Aspedistra og palmer var populære planter.
Biedermeierstilen:
Ca 1800. Stilen er en møbel og innredningsstil. Den bar preg av moten på kontinentet, med tunge plysj møbler, krystallkroner og mørke, tette tekstiler og gardiner). Stoler og sofagrupper fikk svingende og bøyde former med tunge bord på kraftige søyleben (Bergland 2001).
Empire:
Empire betyr keiserdømme. Tiden hentet inspirasjon fra Roma og Egypt. Stilen var knappe, strengere og militant. Empire stilen kopierte detaljer fra antikken mer enn de lot seg inspirere av stilen. Napoleon fikk bygd triumfbuen. Møbler fikk form og detaljer fra arkitekturen.
Nyklassisismen
Ca 1750- 1850.nyklassisismen bygger på idealer som kommer fra antikken og er majestetisk ro og harmoni stram og enkel arkitektur. En annen inspirasjonskilde for tiden var utgravningene i Herculaneum og Pompeii. Slottet i Oslo er bygget i nyklassisk stil. Disse fire stiler henter inspirasjon fra det klassiske utrykket. Det er enkelhet og renhet som står i fokus. I biedermeier og Empire stilen kommer en liten rund bukett på moten. Blomstene blir ordnet i sirkler eller spiraler. Rokokko:Ca 1770- 1720. inspirasjonskilden er det franske hoff, og gir utrykk av et glamorøst sorgløst liv. Rokokkoen har et dekorativt formspråk. Stilen er lys og lett preget av eleganse og lekenhet, pastellfarger er på moten. Rokokko stilen er stort sett et møbel og dekorasjonsstil. Lyset forsterkes gjerne ved bruk av speil. I dekoren går muslingformen igjen på ornamenter.
Bukettene skulle være overdådige, og blomstene som ble brukt var gjerne nelliker, roser, fiol og lavendel. Det ble anlagt store hager med slyngende stier og romantiske lysthus.
Barokk:
I Italia sent på ca 1500- 1750. oppstod Barokken. Ordet barokk betyr skjev, uregelmessig perle. Barokken har et dekorativt formspråk. Barokken gav utrykk for dramatiske å steke følelser. Stilelementer og særpreg ved Barokken bestod av dramariske lys og skyggevirkninger, snodde søyler, arkitektoniske preg på møbler, dekor og ornamentikk var ofte overdådig og overlesset, hovedpoeng var markert. Akantusranken var på moten mer svungen og svulstigere enn tidligere.
Ornamentene i barokken hentet gjerne inspirasjon fra blomster. Tulipanen var en populær blomst i tiden, sammen med klatrerosen i de vakre svulstige hageanleggene.
Renessansen:
Ca 1400- 1650. renessansen betyr gjenfødelse. Renessansen betegner sti - l og tidsepoke da idealer fra oldtidens Hellas ble gjenfødt. Renessansearkitekturen bygger på antikke prinsipper som ro, balanse, harmoni og symmetri. I oldtidens Hellas skulle hver enkelt gjenstand inneha en harmonisk helhet i seg selv ? ingenting skulle kunne trekkes fra eller legges til?. Girlander, kartusj og grotesk var på moten. Møbler bygges opp etter stramme, symmetriske og horisontalt arkitektoniske prinsipper og dekorert med de samme antikke elementer som renessansebygninger.
I 1599 åpnet botanisk hage i Piza hvor de dyrket sjeldne arter for rennesansen å være. De mest populære blomstene var roser og nelliker. Gamle sorter ble dyrket fram til både til hygge og glede.
Middelalderen:
Ca 950-1450. middelalderen består av to stiler. Det er Romansk ca år 900- år 1150 og Gotisk ca år 1150- 1450. kristendommen fikk stor makt over mennesket i middelalderen. Romansk stil forbindes gjerne med tette sammensatte, lukkede og høye borger, klostre og kirker. I romansk stil ble klokke ? og trappetårn integrert i kirkekroppen slik at de raget skyhøyt mot himmelen og dermed markerte kirkens overordnede posisjon i samfunnet. Steinveggene var metertykke. Det ble plassert vindusglugger dypt i nisjer.
Den Gotisk stil var himmelstrebende. Gotikken har et dekorativt formspråk. Kirkeveggene ble nå oppløst av kjempevinduer, og kirkerommet kunne bli opptil 40 m høyt. Stilen spredde seg til profane bygg, men ble først og fremst brukt i kirkearkitektur, veggfast innredning, krusifikser, og enorme fargerike glassmalerier, skulpturer og malerier.
I middelalderen var det klostre og kirken som tok ansvar for blomster og planter. Det var klosterhagene som stod for å dyrke planter og urter til medisinsk bruk. Det var kun liljer og roser som ble brukt til å dekorere kirkerommet. Rosen og liljen ser vi ofte brukt på malerier av Maria.
Antikken
Ca 500 f.Kr. 500 til 400 e.Kr. Den klassiske stil har opprinnelse fra antikken hvor renhet, helhet, ektehet, balanse og symmetri preger stillen. Grekerne planla alt som skulle formgis etter matematiske beregninger og logisk vurdering, og med gode materialkunnskaper og egnet materialbruk. Både håndverk, kunst og arkitektur ble skapt og utført av kyndige og dyktige fagfolk. Grekerne gav i tilegg enkeltgjenstander en endelig grunnform formene, som fortsatt blir brukt i dag.
Blomster som roser og fioler er blant favorittene. Det første OL oppstod i Hellas (allerede 776 f.Kr. er vinneren navngitt), og vinneren fikk en krans med hellige olivengrener. Blomster og planter hadde stor betydning for grekerne som for eksempel gudinne Isis er knyttet til blomsten Iris.
08.mai.2010 @ 12:19 Permalink Kommentarer (1) Trackbacks (0) Stilhistorie i tilknytning til Blomsterdekoratørfaget
En reise i møbeltapetseringens stilhistorie, del 2
Klassisisme- nyklassisisme ca. 1760-1800- tallet (1820)
Møbeltapetsering
Under slutten av 1700- tallet utviklet møbelstoppingen seg mot en strammere kontur, stolene ble nå stoppet med rettere avsydde hjørner og kanter.
Grunnstoppingen er relativt tykk, med en tynnere overstopp. Ryggen hadde gjerne også avsydd vulst.
Fra begynnelsen av 1800- tallet var spiralfjæra i bruk i mange større tyske byer.
Da fjærene først ble tatt i bruk, ble de ikke snørt og bundet ned, men de ble i stedet presset sammen med sterke snorer. Etter at setet var ferdig stoppet ble snorene skåret av slik at fjæra med full spenstighet laget en rimelig rund og bollete form på setet.
De vanligste stoffene på fast stopping og i løse trekk var rutet eller stripet linlerret.
Ved siden av linlerret var trykt bomullsstoff vanligst som stoltrekk.
Det var gjerne striper i alle farger, og mellom stripene slynget blomst- og bladranker seg.
Trykt rutemønster forekommer også, likeså hyrdescener i sirlig kobbertrykk på bomullstøy importert fra Frankrike eller England. Ofte benyttet man et overtrekk av lerret for å beskytte de dyre og ømfintlige trekkene.
Sterkt hestehårstrekk med innslag av hestehaler i ensfarget svart eller brunt var populært under hele den gustavianske epoken og langt inn på 1800- tallet.
Hud ble brukt når man ville ha riktig slitesterkt trekk på møbelet.
I utpregede høytstående miljøer kunne møblene være trukket med stripet silkestoff, riktig elegant var det med stripet ripssilke med skiftende overflate, såkalt moaré.
Rokokko ca. 1730- 1770
Møbler og Møbeltapetsering:
I begynnelsen på 1700- tallet begynte man å stoppe stolsetene ved å legge en fylt hampvulst på stolens sarg, og fylle inn midten på setet med tagel og lagde slik en rund og fin stopping.
I rokokkoen ble det et krav at man skulle sitte behagelig.
Her ble tapetsererens arbeid stilens indre kjerne, mens ornamentene var den ytre. Bilder fra et gammelt fransk håndverksleksikon fra 1771 viser at tapetsererne den gang brukte både like arbeidsbenker, arbeidstillinger og samme framgangsmåte i arbeidet som nå.
Armstoler ble laget med rygg som helte litt bakover og armlener som skrånte utover mot siden. Stolene ble gjerne laget ganske brede pga. damenes omfangsrike kjoler; det var vanlig å bruke krinoliner (metallstativ som holder skjørtene ute).
Lenestoler og sofaer var gjerne helt overstoppet, bare med synlig rammeverk. Rammeverket svingte seg i rokokkoens typiske kurver, hadde skåret dekor og var ofte malt eller forgylt. Forgylte stoler og sofaer kunne ha forgylt rotting i sete og rygg og løse puter.
Det ble laget flere typer lenestoler, som Bergère- stolen, Voltaire- stolen og chaiselongue. Lenestolene fikk gjerne en hedersplass i interiørene.
Klare lysende farger var typisk for rokokkoen, og de var ikke redde for kraftige fargekontraster og heller ikke for å blande forskjellige kraftige mønstre i samme rom. Møblene fra denne tiden var vanligvis trukket med trykt kretong, et tynt bomullstøy. Mønsteret bestod av blomster over hele overflaten eller slyngende diagonale bånd, som krysses av blomsterslynger, og også med motiver fra mytologien.
Kostbare møbler kunne ha trekk i brodert petit points (broderi brodert med ørsmå sting).
Både i løse overtrekk og faste stoltrekk brutkes ofte rutet hjemmevevet lerret i blått/ hvitt, rødt/ hvitt og brungult/ hvitt.
Silkestoffer var populære og likeså forskjellige typer bomullstoffer. Bomull ble regnet som fint på 1700- tallet.
<!--[if !supportEmptyParas]--> 
Rokokko stol
Barokken 1600-1750- tallet
Møbeltapetsering:
Det kongelige håndverker akademiet ble opprettet i Paris i 1667 (under Ludvig den XIV). Da var allerede tapetser- dekoratør faget et fullt utviklet og selvstendig håndverksfag både i Frankrike og England.
Fra slutten av 1600- tallet skilte håndverker- og kunstnerutdanningen lag.
Kunstnerne skulle ikke lenger gå i lære hos en mester, men få sin utdanning ved egne spesialskoler, akademier.
Så tidlig som 1680 var det vanlig med helt overstoppede møbler, ryggen ble fortsatt stoppet rett, mens setet ble rundere og fyldigere.
De hadde også gjerne løse fjærputer i setet, og i år 1700 var den overstoppede ørelappstolen blitt en populær stoltype.
<!--[if !supportEmptyParas]--> 
Barokk stol trukket med gyldenlær
Renessansen 1400-1600- tallet
Laug:
På 1500- tallet danner norske håndverkere igjen sine egne laug innenfor fagområdene treskjærerfaget, krukkemakerfaget og sølvsmedfaget.
I 1568 dannet gullsmedene i Bergen sitt eget laug, mens gullsmedene i Oslo først dannet sitt eget laug i 1604.
Møbeltapetsering:
Det er under høyrenessansen, i 1500- årene, at vi i Europas slott (Italia) ser de første stolene med fast stopping i sete og rygg.
I Frankrike først på begynnelsen av 1600- tallet.
Og i Sverige nevnes den første tapetsereren, med benevnelsen polsterer, i en rettsprotokoll fra 1575.
På malerier fra renessansen ser man stadig paver som sitter i flotte klappstoler dekorert med tekstiler, snorer og tunge dusker. Det var ikke uvanlig at alt treverket på slike stoler ble dekket med fløyel eller annet stoff med vakker farge, festet med rader av nagler/ messingspiker. Det var spesielt på mote i Spania.
Vanlige hollandske renessansestoler har rett, firkantet sete og lav, firkantet rygg.
Sete og rygg er ofte trukket med skinn festet med nagler, men tekstiltrekk var like mye brukt.
Da møblene var rette og stive og sitte i ble det i tillegg brukt puter og tepper.
Renessanse stol
Middelalderen ca. 500 e. Kr.-ca 1500
Laug:
Fra 1100- tallet ( høymiddelalder) var håndverkeren knyttet til laug.
Innenfor lauget var det lover for hvordan håndverket skulle utføres, og hvilke priser som skulle beregnes for de forskjellige oppgavene som ble utført.
For at det skulle være mulig å opprette et laug i en by, måtte det finnes minst fire håndverkere av samme eller lignende slag. Det var ikke tilfelle i mange byer i Norge, så laugsvesenet hadde ikke så stor betydning her som andre steder i Europa.
Der hadde håndverkere en sterkere posisjon.
Oldermannen (den øverste lederen av laugene) i Paris, Etienne Boileau, skrev i 1268 en bok om alle de håndverkene som fantes i Paris, det var i alt 101 håndverksfag!
Alle fagene hadde egne laug, og laugene hadde egne lover og regler for hvordan håndverket skulle utøves.
I middelalderen så man på kunstnere som håndverkere og de måtte også gå i lære hos en mester og lære håndverket fra grunnen av, noe som ble opprettholdt helt fram til på slutten av 1600- tallet (barokken).
Det var vanlig at håndverkerne fikk oppdrag fra en spesiell kunde, for eksempel fra kongen, hoffet eller overklassen.
Håndverkslaugene representerte både makt og trygghet for håndverkeren og hans familie, men kongene så på laugene med en viss mistenkelighet.
Kong Eirik 2. Magnusson ønsket å ha mer kontroll over håndverkerne, og i Norge ble det derfor i 1295 forbudt for håndverkerne å slå seg sammen i laug.
Dette førte til at markedet ble åpnet for handelsmenn utenfra, og særlig en organisasjon av tyske handelsmenn, hanseatene med maktsentrum i Lübeck, fikk stor makt over handel og håndverk i Norge og andre steder i Norden.
Møbler
Det er bevart endel møbler fra tidlig middelalder, særlig troner og representasjonsstoler ?stoler til dommere, høye geistelige etc.
Av tronstoler var det både med og uten armlener. Flere av dem har flotte arkitekturpregede former.
De mest kjente av stolene som er laget i tre, har enkel, rett stolpekonstruksjon ?fire hjørnestolper, med bakstolpene trukket opp som støtte for rygglenet. kalt stolpestoler. Noen av dem har fyllinger mellom bena slik at nedre del ser ut som en kasse, kalt kassestoler.
Ryggen kan ha varierende utseende. Endel kassestoler har dekor med metallbeslag, fine stensorter eller elfenben.
Foran tronstolene stod gjerne en skammel man kunne plassere føttene på..
Denne type stive representasjonsstoler omtales ofte som bysantisk eller romansk fordi den senere ble mye brukt i romansk tid.
Det ble laget klappstoler også i denne tiden.
Generelt virker møblene rettere og stivere enn de gamle greske og romerske som ofte hadde krumme og myke former.
Stolene ble laget mye ved hjelp av dreiebenk, og møbler sammensatt av bare dreide deler blir nødvendigvis stive og rette i formen.
Det finnes få møbler bevart fra høy- og senmiddelalderen. Det meste av det som er bevart, er kirkeinventar.. Møbler og inventar fra romansk stil minner om tilsvarende fra tidlig middelalder. Møbler i romansk stil kjennestegnes ellers ved de samme stiltrekkene som arkitekturen. Dreide, gjerne litt tykke og klumpete former var vanlige.
Snekkerne som laget møbler i Norge i middelalderen, virker ganske konservative og laget møbler av samme type som tidligere generasjoner hadde brukt. Ikke så rart, for nyheter innenfor stil og mote kom sent til de fleste steder her i landet. Det er heller ikke bevart mange norske møbler fra romansk tid. Men noen flotte kirkestoler er bevart.
Det er heller nesten ikke bevart noen møbler fra gotikken her i landet, bortsett fra noen kirkemøbler, senger og kister.
Antikken ca 800 f.Kr.
Møbler
Vasemalerier og gravmonumenter med relieffer forteller oss om hellenernes høytstående møbelkunst, som ble forbildet for møbelstilen i Europa, særlig i slutten av 1700-og begynnelsen av 1800- tallet, altså den stilperioden vi kaller ny-klassisismen.
Stort sett ble møblene laget av tre eller bronse, og mange av de utmerker seg ved å være enkle og komfortable og laget på en god snekkermessig måte.
Det var tronstoler av forskjellig utforming (som noen ganger kunne minne om tilsvarende egyptiske) med ben utformet som dyreføtter.
Den andre typen var ganske stiv og rett i formene, gjerne med fire dreide ben og har noen ganger rygg, andre ganger ikke.
Den tredje typen som er blitt mest etterlignet i ettertiden, heter klismos. Den har rektangulært sete, fire utkrummede ben og bakover- krummende rygg med horisontalt krummet ryggbrett. Dette gir behagelig støtte til ryggen og det er ikke høyere enn at den sittende også kan hvile armen på den. Denne stolen er modell for mange stoler som ble laget i empiren, på begynnelsen av 1800 ?tallet.
Grekerne lagde sine møbler ?ikke til store folk, konger og fyrster ?men til alminnelige mennesker. Ofte med puter på setene.
Egypt ca 3000 f.Kr.
Møbeltapetsering
Hos egypterne var det vanlig å bruke løse, stoppede puter på stolseter og liggebenker, men stoler med fast stopping fantes, og stoler og senger som hadde bunn av flettede snorer eller skinnremser.
Når Farao ville innynde seg hos en fremmed fyrste, overrekte han vedkommende en stoppet tronstol i gave. Dette var stoler med fast stopping som følger stolryggens bue helt inn i dybden. Dette krever faglig dyktighet, og kan derfor snakke om et eget håndverksfag allerede på denne tiden. Både teltmaker- og tapetserfaget arbeidet med tekstiler, og man tenker seg at de samarbeidet, men at tapetserfaget etter hvert ble det dominerende.
04.mai.2010 @ 22:13 Permalink Kommentarer (0) Trackbacks (0) Stilhistorisk reise, møbeltapetsering, del 2
Stilhistorisk reise, møbeltapetsering
En reise i møbeltapetseringens stilhistorie
Til fortid gjennom nåtid
Apostelen Paulus blir omtalt som ?tapetsererens Paulus?. (Anatole France, Thais 1926)
I Norge ble det første håndverksbrevet i faget utstedt i 1869, og faget regnes derfor som 140 år gammelt.
Møbeltapetsering og møbelsnekring henger tett sammen, så også arkitekter som møbeldesignere.
Der det har blitt funnet nødvendig har det derfor blitt tatt med litt om disse fagene under noen av stilepokene.
Videre er det også tatt med deler av møbeltapetser- og salmaker laugets historie, som igjen er med på å foklare møbeltapetsererens historie.
Oversikten er ikke fullstendig, og det vil bli sett som positivt å få kommentarer her på bloggen slik at den kan bli bedre oppdatert.
Laug:
Et yrkesforbund eller en form for organisasjon som setter krav til utdanning innenfor de forskjellige fagområdene.
Dagens uttrykk i vår tid
Møbeltapetsering
Det som blir produsert av møbler i dag er stort sett fabrikkprodusert.
I motsetning til eldre møbler er disse møblene enkelt oppbygd, i hovedsak med NoSag fjærer (flate bølgefjærer), og skumplast. Behovet for en ytterligere spesialisering i faget har derfor trengt seg fram, og i 1986 ble industritapetsering etablert som eget lærerfag. Industritapetsererens arbeid foregår industrielt, med maskiner og maskinelt verktøy. Vedkommende må kunne alle typer møbelsøm og kunne stoppe møbelet med skumplast.
Arbeide for en tradisjonell møbeltapetserer består i dag av å restaurere mange forskjellige typer møbler. Først og fremst gamle antikke møbler, mange tilbake til rundt 1880- tallet. Disse innehar ofte fortsatt originalstoppen, og trenger selvsagt full omstopp og omtrekk, spesielt i setet, men i endel tilfeller også i rygg og vanger.
Videre restaurerer man møbler fra tidligere tider; 1900-1940-50, som fortsatt er gode håndverksmøbler med springfjærer.
Retro kalles bevegelsen som får unge mennesker til å bevare foreldre /besteforeldrenes møbler fra 1950, 60 og 70 ? tallet. Disse er laget i en tid da man gikk over fra gamle materialer til nyere materialer; slik som NoSag- fjæren (flate bølgefjærer) og skumgummi. Men rammeverket var fortsatt i bra treverk.
En møbeltapetserer i dag restaurerer også enda mer moderne møbler- dagens møbler. Dette er gjerne store overstoppa møbler med myke puter. Da går det mest i søm, av puter, form- søm og varetrekk.
Postmodernismen 1970/ inn i vår tid
Møbler og arkitektur
Postmodernismen begynte i USA i 1970- årene, der arkitekt og teoretiker Robert Venturi, utformet en del av stilens program. Han ville at møbler og arkitektur skulle være i overensstemmelse med livet i samfunnet, fulle av motsetrninger, levende og fargerike. Venturi sa: ?Gi folk det de vil ha, de vil ha en simulert verden, de vil ha Walt Disney? (1972).
De som lagde møbler i postmodernismen, ønsket at møblene skulle stimulere fantasi, minner, eventyr, lengsler, poesi osv. Noen ganger virker det som om de driver litt gjøn med de gamle stilartene. De brukte ofte dyre materialer, slik at mye av det de har laget, ser svært elegant og kostbart ut.
I Norge slo postmodernismen gjennom for fullt i 1980- årene både innenfor arkitektur og design. Interiørarkitekt Petter Abrahamsen er blitt kjent for sine restaurantinteriører i Oslo (Barock og Lipp).
De to arkitektene Jan Digerud og Jon Lundberg (populært omtalt som Jan og Jon) regnes som noen av våre fremste arkitekter innenfor denne stilen.)
Møbler og Møbeltapetsering
Jan Petter Ekornes designet stressless stolen for Ekornes i 1971. Dette er en hvilestol i stål, skumplast og skinn der sete og rygg kan reguleres med kroppstyngden.
Alt i 1983 hadde det gått en halv million stoler ut av fabrikken på Ekornes.
? Stolen har vært med på å profilere norsk industri og endre sittevanene til millioner av mennesker over store deler av kloden.? !WOW! ?sitat Norsk Møbelfaglig Senter
Navnet stressless er ikke så engelsk som det høres ut. Stress var det nye moteordet nummer én på 1970- tallet, brukt i tydelig sjelelig og legemlig press, uro og påkjenning.
Postmoderne stol designet av Robert Venturi, tydelig Chippendale inspirert og malt i pastellfarger
Funksjonalismen 1920-1960- tallet
Møbeldesign og arkitektur
For å ha full kontroll med møbleringen i de husene de bygget var det flere arkitekter som selv tegnet møblene, og noen av disse møblene er blitt svært berømte og kopiert i et stort antall.
I perioden 1920-1940 årene er det viktig både for kunstnere, arkitekter og håndverkere å vektlegge hva et produkt skulle brukes til, altså hvilken funksjon den skulle ha. Formen er enkel, det er ikke mye dekorasjon eller detaljer på en ekte funksjonalistisk vare. Man arbeidet med enkle geometriske former og avstod fra all dekorasjon for dekorasjonens skyld. Møblene hadde rene, gjerne kubiske former.
På Stockholms utstillingen ble det vist stålsørsstoler, men disse var så revolusjonerende at de bare ble kjøpt av noen foregangsmenn. De slo ikke igjennom på bred front før førti- femti år senere. De fleste hjem var møblert med tunge klossete lenestoler med mørkt tre i armlenene, enten kledd med mørkt stoff, eventuelt med moderne geometriske mønster.
Etter den andre verdenskrig var det stor mangel på boliger. Mange møblerte sine trange leiligheter med sovesofa og salongbord som kunne heves til spisebord. Nå begynte også 30- tallets propaganda for enkle og hensiktsmessige, serielagde møbler å bære frukter. Møblementets ?herrevelde? tok slutt, og i stedet satte man selv sammen forskjellige møbler. De kantete funkismøblene ble myknet opp i formen, og treslag og møbelstoff ble lysere. Carl Malmsten representerte en behersket, lys møbelstil, preget av fint håndverksarbeide. Den lyse almen var det dominerende treslaget på 40- tallet, på 50- tallet ble teaken motematerialet.
Møbeltapetsering og møbeldesign
En kjent stol fra denne tiden er Bruno Mathssons laminerte stoler fra 30- tallet hvor rygg og sete går i ett, og består kun av flettede gjordtbånd på langs og tvers.
Denne var bygget på studier i ergonomien om det å sitte.
Rundt 1950- tallet skjedde det mye med møblene. Man gikk over fra tradisjonelle materialer og metoder som snøring av springfjærer på hampgjordt og stopping med alfagress og krøllhår, til bruk av NoSag fjærer (flate bølgefjærer) eller gummigjordt
og stopping med bla a. trespon, skumgummi og etterhvert skumplast og papplater.
I motsetning til de gamle springfjærene som ble bundet opp med sterke liner, noe som krevde både en dyktig fagarbeider og tid, ble NoSag fjærene strekt over seteramma med et håndverktøy. Dette var hardt arbeide, men likevel raskt utført sammenlignet med snøring av springfjærer.
Skumplasten ble oppfunnet og satt i produksjon i Tyskland i 1940, og tatt i bruk i Norge som stopp i møbler på 1950- tallet. Man så med en gang at materialet kunne revolusjonere møbelindustrien. Ved å lage former og støpe puter i det nye plastmaterialet kunne en erstatte tidkrevende stopping, og få fart på produksjonen.
Serieproduksjon av helstøpte puter i møbler ble iverksatt utover på 1950- tallet og ble en ?suksess?.
I 1953 ble verdens første stol med helstøpt skumplast presentert på en møbelmesse i Oslo, noe som var en produksjonsteknisk revolusjon.
Selv om man på denne tiden gikk over fra gamle håndverksmessige stoppingsmetoder og verktøy til nyere industriproduserte møbler, var det likevel mange møbler fra denne tiden som er stoppet på den håndverksmessige måten. Men sakte, men sikkert gikk man i de nyproduserte møblene nærmest helt bort fra det.
Lenestol fra 1930-tallet, trukket med stoff innvendig og skai eller hud oppe på vangene og utvendig
I Norge, på Vestlandet ble det designet og produsert mange forskjellige møbler på denne tiden.
Brunstad Møbelfabrikk holdt til i den gamle margarinfabrikken i Velledalen, og hadde 40 ansatte på 1960- tallet.
Modernismen ca. 1890-ca. 1920 tallet
Jugend/ art nouveau/ 1895-1910
Møbler og møbeltapetsering
Jugend tiden førte med seg en oppblomstring av møbelkunst og kunsthåndverk. Kunstnerne kjente seg frie til å komponere etter naturen og stilisere naturformene til bølgende og buktende ornamenter.
I Norge fikk vi vår egen nasjonale variant i dragestilen.
Epokens former preger også denne tidens møbler. Rygg, lener og ben blir knyttet sammen slik at ikke noe ledd skiller seg ut fra helheten.
Jugendstolen har en løkformet utvidelse nederst på benet, det er som om stolen vokser organisk opp av jorden, dvs gulvet. Dekor, gjerne utskårne frukter, blomster, ble plassert på konstruktive ledd, og formene er gjerne spenstige og stramme.
Spisestuestolene har vanligvis et lite, hardt stoppet sete, jugend tidens formskapere satte ikke bekvemmelighet i fokus.
Klare, kraftige farger var typisk på trekket for jugendmøbler. Nye djerve fargekombinasjoner var gult og blått, rødt og grønt eller rødt og dypblått. Morrisinspirerte (William Morris, kjent engelsk mønstertegner og forfatter) stoffer med stiliserte blomster forekom også. Materialet var ofte mercerisert bomullsdamask, et nytt sterkt materiale med lett glinsende overflate som var støvavstøtende.
1900- tallets begynnelse var en gjennombruddstid for svensk tekstilkunst, og det kunstneriske broderiet blomstret. Broderier eller applikasjoner på filtlignende ullboi. Buktende blomsterstengler ble brodert i plattsøm på ensfarget ullstoff, fortrinnsvis i grønt, fargen til det som vokser. Man hentet inspirasjon fra gamle svenske almuetekstiler, og den nyskapte husflidsbevegelsen (både i Sverige og Norge) blåste nytt liv i gamle vevteknikker som tavlebragd og smett.
De vakre 1700- talls rutene på linlerret som var på gardiner og stoltrekk ble igjen aktuelle. De ble kopiert i bomull av husfliden og passet godt inn i den nye, enkle stilen med røtter til 1700- tallet.
Jugend stol
Historismen 1820-1900
Laug
I Norge går Oslos tapetserer laugs historie tilbake til 1850.
På grunn av loven om å oppløse laugene vernet håndverkerne om fagenes interesser ved å danne nye foreninger, og 9. September 1951 ble salmakerforeningen stiftet.
Salmakerens virksomhet omfattet, foruten seletøy som var hovednæringen, også stopping av møbler og kjøretøyer. Det vil si at salmakerne arbeidet også som tapetserere.
Det første håndverksbrev i tapetserfaget ble utstedt i Kristiania i 1869, og på grunn av utviklingen og spesialiseringen innenfor møbeltapetsererfaget førte det til at de to fagene skilte seg mer og mer fra hverandre.
6. Desember 1905 blir foreningen delt og 14. Januar 1906 danner tapetsererne sin egen forening: Kristiania Tapetserer og Dekoratørmestrenes Gruppe.
Møbeltapetsering
I København ble det i 1839 bestemt at salmakerens mesterstykke skulle være ? å lage en lenestols setemadrass med fjærer, etter en av Magistaten approbert modell, stoppet med krøllhår og trukket med hårduk, samt innsydd med safians kjeder?. (Sadelmagerforeningen 1850-1905).
Magistrat: et rettslig embete med begrenset autoritet til å administrere og håndheve loven. En magistrat kan ha domsmakt i sivilsaker, kriminalsaker, eller begge deler. (www.wikipedia.no, 29-04-10)
Fram til ca 1900- tallet ble møbelfjærene stort sett spunnet på tapetsererens verksted. Den ble spunnet i en treblokk som hadde fjæras form skåret inn i riller, og det var lærerguttens jobb å spinne fjærene.
Av de finere overstoppede møbelmodeller som ble framstilt i tiden 1850 til slutten av den første verdenskrig kan nevnes Ørelapp, heltrukket Chesterfield, Osterhammel, store putemøbler osv. Disse møblenes store fordeler framfor stilmøbler med sine synlige treverk er møblenes komfort.
1870- 80 og 90- tallet var møbeltapetserernes storhetstid.
Møblene var heltrukkede, hadde bekvemt svulmende stopp med spiralfjærer, og dypt festede knapper eller garnknuter. Stengelfrynser avsluttet armlenet og skjulte benene. Kantene ble markert med tvunne møbelsnorer og agramaner og hjørnene med dusker.
Til de mørke treslagene brukte man stoff i kraftige farger. Glinsende silkestoffer var populære, vevet som damask med blomstermønster i relieff mot bunnfargen.
Damask av ull, halvull eller bomull ble brukt på møbler som var flittig i bruk. Kraftige gobelengstoffer med blomstermønster var veldig vanlig likeså den sterke myke veluren med luv av silke eller ull. En stivere og kraftigere variant er velur med innpresset mønster, et nesten uslitelig stoff som var vanlig å se på de myke sittemøblene på slutten av 1800- tallet..
På 1850- tallet herjet en korsstingfeber som spredde seg mer og mer på 1870- 80 tallet. Rosemønstrede stolseter, puter, tepper og møbeltrekk til hele salongmøblement vokste fram under flittige fingre. En overflod av tekstiler med tepper i flere lag, puter, dusker og draperier preget interiørene.
Kjærligheten til store blomstermønstre speiler seg også i de trykte bomullsstoffene, som også ble brukt til møbelstoff. For øvrig dominerte veluren mer og mer på 1870- 80 og 90- tallet.
Spisestuestoler i klunkestil fra rundt 1880- tallet.
Biedermeier 1820-1850- tallet
Møbeltapetsering
Biedermeiersofaene har tresprosser i setebunnen, med faststoppet sete eller en løs pute på tykkelse 7-10 cm. Rygg og vanger er stoppet på løse rammer.
Disse ble alltid laget i byene, og ble stoppet med nauthår, og linstrie ble brukt til å lage fasongen. Gjortbåndene var håndvevet av grovt hampgarn.
Møblene ble fortsatt trukket i strenge stripete mønstre, men de ble gjerne myknet litt opp av blomster og blad for å bryte den strenge geometrien.
Et nytt materiale var den maskinvevde ulldamasken med en lett glansfull overflate, ofte med diagonale ruter omkring en stjerne eller blomst.
I hjemmet ble det vevet møbelstoff i damask av lin eller halvlin.
Moaré, dvs stoff med skiftende glans på overflaten, var veldig populært.
Bomull- og ullstoff med påtrykt blomstermønster var også vanlig.
Chintz, vokset bomullstøy med trykt mønster, kunne man ha på en elegant stol i salongen, men da beskyttet med et løst stoff over for å beskytte det ømfintlige stoffet.
Tekstiler med blomsterornamentikk ble populært, gjerne i sterke, rene farger med sort bunn.
Også velour og damask ble mye brukt.
Biedermeier sofa
Empire 1800-1820 tallet
Møbeltapetsering
I bedrestilte miljøer ble empiriske møbler stort sett trukket i silkestoffer i sterke farger med små mønstermotiver, gjerne blomster, stjerner i gull osv.
Vanlig var også silkestoff med 4.5 cm brede striper, ofte med bladranker i hver annen rad. I borgerlige hjem var mer slitesterke, grovere stoffer populære.
Mot 1820- tallet blir de broderte stoffene vanlige igjen, og silke- og ullvelour forekom også ofte i hjemmene.
Stol i Empire stil
04.mai.2010 @ 21:38 Permalink Kommentarer (1) Trackbacks (0) Stilhistorisk reisem møbeltapetsering,del 1
Tekstiloppgave med stilhistorisk ramme
| Design og tekstil: Design og produktutvikling Produksjon og materialer | Oppgavetittel: Fra ferdig mønster til produkt |
| Navn: | Dato: | Vg2 DH/DT |
| Problemstilling: | Hvordan kan fortiden gjenspeiles i nåtiden |
| Tema: | Kundebehandling. Sy et plagg til kunde hvor detaljer kan vise til tidsepoker. Mønstertilpasning |
| Endelig produkt: | Ferdig plagg, arbeidsplan, refleksjonsnotat |
| Materialer: | Tekstiler tilpasset kundens bestilling |
| Teknikker: | Kundebehandling. Forskjellige sammenføyningsteknikker |
| Tid: | Oppstart 1. mars Ferdig 19. mars |
| Arbeidsform: | Individuell |
| Du skal i samarbeid med kunde komme fram til et plagg etter kundens ønske. Ta mål og tilpasse mønsteret til kundens bestilling. Det skal kunne vise til en tidsepoke ved en eller flere detaljer i plagget. Plagget skal være en del av skolens årlige Cat Walk Dette leveres: Arbeidsplan . Skisse/tegning ønsket ferdig plagg. Ferdig plagg En kort beskrivelse av tidsepoken(ene) som trer fram i plagget Refleksjonsnotat Ferdig utfylt oppgaveark |
| Skriv inn målene her:(skrevet inn av læreren) | Del målene opp i overkommelige delmål her: | |
| Produksjon og materialer | ta aktuelle mål, bruke måltabeller, tilpasse og justere | |
| kommunisere med kunder, brukere og andre om design, materialer og produkter | ||
| utføre grunnleggende håndverksarbeid i tråd med normer, kvalitetskriterier og forskrifter om helse, miljø og sikkerhet | ||
| dokumentere, presentere og evaluere eget arbeid | ||
| Design og produktutvikling | lage arbeidsplaner og planlegge arbeidsprosesser | |
| kommunisere med kunder, brukere og andre i arbeid med design og produktutvikling | ||
| dokumentere og evaluere eget arbeid |
| Hva har du lært i denne perioden? |
| Hva er du spesielt fornøyd med/ hva har du vært god til i denne oppgaven? |
| Hva kunne du jobbet videre med hvis du hadde mer tid? |
| Eleven fyller inn her |
| |||||||||||||||||||||||
| VurderingskriterierI I hvilken grad du har løst oppgaven ut ifra kompetansemålene i oppgaveteksten I hvilken grad du har utført det sømtekniske arbeidet I hvilken grad har du fulg arbeidsplanen PRODUKTDESIGN: I hvilken grad har du dokumenter/fått fram nåtidens uttrykk i en bestemt tidsepoke | ||||||||||||||||||||||||
| KARAKTER (satt av læreren) | ||||||||||||||||||||||||
Noen resultater fra oppgaven
Forarbeidet, kundekontakten, planlegging av modellen
.
Noen av modellene som så dagens lys, og ble vist på en Skole Catwalk
En sommerkjole med høyt liv, noe som var typisk Empire på begynnelsen av 1800 tallet, men som stadig har vendt tilbake fram til vår tid
En tunika med legg nedentil, legg brukt på forskjellige måter er brukt i flere tidsepoker, i Barokken 1600 - 1700 kan vi finne ermer med legg både langsgående og som kapper utenpå hverandre, som også ofte går igjen i skjørtet.
En vest i jordfarger og med påsydde ornamenter, dette er detaljer som kan skrives tilbake til Renessansen 1450 -1600men som vi også ser igjen i flere tidsepoker helt fram til vår egen tid
03.mai.2010 @ 22:51 Permalink Kommentarer (1) Trackbacks (0) Oppgave for Design og Håndverk
Stilhistorisk blikk på klesmote
Kjole- og draktsøm
Hvordan skapes en mote
Fra nåtid til fortid
En mote blir til, en tidsepoke i emning
Vi tror at ved å få kunnskap om hvordan forskjellige tidsepoker har påvirket klesdrakten for menn og kvinner, og hvordan vi kan gjenkjenne dagens detaljer og stil som inspirasjon fra tidsepoker kan vi vekke interessen for hvordan klær blir skapt. Vi tror at dagens ungdom vil få interesse for stilhistorie og tidsepoker ved å følge klesmotens endring gjennom tiden, og hvordan mote hele tiden forandrer seg og blir til dagens mote.
Vi ser også hvordan mote og trender preger et bredere bilde av vår hverdag, vi velger klær som passer til farger, og miljøet vi omgås, arkitektur vi ser rundt oss, møblene vi bekler hjemmet vårt med, og blomstene vi velger for å skape helheten.
Ved å se etter nye undervisningsformer, som å bruke blogg aktivt inn i skolehverdagen håper vi å påkalle elevenes interesse for tidsepoker, historien som er grunnlaget for alt. For å få til dette må vi prøve å velge utradisjonelle innfalsvinkler, samtidig som vi må ivareta kravene i læreplanen, og kompetansemålene innen programfaget elevene følger. Likevel kan det lages oppgaver som er mer tilpasset dagens krav til kunnskap og ungdommenes dynamiske hverdag.
Mote sett gjennom tidsepoker fra empire, nyrokokko og historismen, og fram til mangfoldet i vår egen tid
Fram til det 17. århundre kan vi nok ikke snakke om mote slik vi kjenner den i dag, som noe som blir presentert oss, og som vi kan velge å gå med, eller forkaste. Før dette var det lover som regulerte hva en kunne ikle seg, hvordan en skulle fremstå. Av mange spesielt kirken og staten ble det sett på dette å skulle kle seg på en spesiell måte som noe luksuriøst, og ble bekjempet ved å ilegge forksjellige lover om hvordan en klesdrakt skulle se ut, og hvordan den skulle bæres. Klesplaggene viste også hvilken klasse du tilhørte, klasseskille var veldig tydelig på denne tiden. Det meste av kunnskapen vi har om klær fra denne tiden skriver seg fra malerier, og derav fra overklassen, da det bare var overklassen som hadde råd til å la seg forevige i form av å bli malt.
Det første revolusjonerende innen moten kom på begynnelse av 1800 ? tallet med herredressen, noe som tvang seg fram som en nødvendighet ved innføringen av industrialiseringen, og de økonomiske og sosial forandringene dette medførte. Kvinnedrakten og mannsdrakten utviklet seg forskjellig, mannsdrakten måtte gjøres enklere, tilpasse seg det nye borgerskapet, bort med det overdådige og ornamentikken.
Da det første motehuset ble etablert i Paris på midten av 1800- tallet, haute couture, var mote mest tiltenkt overklassens kvinner, det var ikke moteoppvisninger, men mer slik at moteskaperne kjempet om å kle kvinnene som beveget seg i kretser der de ble sett av andre, helst da andre som hadde en viss posisjon i samfunnet.
Etter hvert begynte den alminnelige kvinne å tenke på klær som noe som kunne gi dem oppmerksomhet, selvstendighet. I løpet av 1800- tallet ble det etter hvert også mulighet for å kjøpe konfeksjonssøm.
Det mest revolusjonerende innen den kvinnelige klesdrakten skjedde som en nødvendighet under første verdenskrig, kvinnen måtte ut i jobb, overta mannens plass i industrien. Kvinnen måtte endre klesdrakten, de store skjørtene, og stramme korsettene lot seg vanskelig kombinere med å jobbe i industrien blant maskiner. Håret måtte også gjennom en fornying, og kvinnen ble forvandlet fra kvinne med stor K til guttekvinnen, hun ikledde seg bukser og klippet håret kort. En ny mote begynte å se dagens lys, en kvinne i bukser.
I dag er vel en kvinne i bukser noe vi ikke reflekterer over, kanskje heller er det slik at vi reflekterer over å se en kvinne i skjørt eller kjole, vi tenker at hun så da virkelig flott ut, og vi legger kanskje til at egentlig skulle kvinnen gå mer i kjole, det får fram hennes ynde.
For mer utfyllende kunnskap om moten sett gjennom et historisk perspektiv anbefales, Mote, et filosofisk essay, av Lars Fr. H. Svendsen, utgitt på Universitetsforlaget og den Danske boken, Historien om Mode, Fra antikken til det 20. århundrede av Viben Bech, utgitt på Politikken forlag03.mai.2010 @ 16:43 Permalink Kommentarer (1) Trackbacks (0) Stilhistorisk klesmote
Oppgave Design og Håndverk, Blomsterdekoratør
DAGENS UTTRYKK
| Oppgavetekst: | Du skal ta utgangspunkt i en stilepoke, finne dens hovedtrekk og hva du vil jobbe videre med. Du skal eksperimentere med materialer og teknikker. Du skal lage skisse av din ide og jobbe ut i fra skissen. Arbeidet skal presenteres i valg fri presentasjonsform. |
| Arbeidsform: | Individuell |
| Tema: | Stilhistorie |
| Fokus: | Stilhistorie i dagens uttrykk. Du skal holde fokus på en stilhistorisk epoke og gi den et uttrykk i dag. |
| Kompetansemål: | Stilhistorie, stiler og uttrykk, eksperimentere med materialer og teknikker og vurdere aktuelle produkter. |
| Individuelle læringsmål: | Du skal sette opp inntil to individuelle læringsmål |
| Felleslæringsmål: | Eleven skal vite noe om utvalgt stilepoke, og kunne knytte epoken til dagens uttrykk. Eleven skal kunne analysere botaniske materialer og deres egenskaper, og kunne knytte den til utrykk og valgt stilepoke. Eleven skal kunne vurdere aktuelle produkt i egen produksjon Eleven skal eksperimentere med materialer og teknikker |
| Vurderingskriterier: | Komposisjon i forhold til valgt stilepoke og uttrykking av tema. Hvordan du har eksperimentert med materialer og teknikker. |
| Rammer: | Tilgjengelig rom og utstyr, blomster og materiell Arbeidstid: ca 7 timer |
| Dokumentasjon: | Skisseblokk og prosess dokumentasjon |
| Fremlegg: | Delta på vurdering og evaluering |
03.mai.2010 @ 16:17 Permalink Kommentarer (0) Trackbacks (0) Oppgave Blomsterdekoratør
Oppgave i Design og Håndverk, Design og Tekstil, Møbeltapetsering.
Jeg har laget et forslag til en oppgave i møbeltapetsererfaget, hvor jeg har brukt den didaktiske relasjonsmodelllen.
Modellen gir en ryddig og oversiktelig undervisningsplan, og god mulighet til, om ønskelig, endring underveis.
Undervisningen er en inspirasjon inn i møbeltapetsererfaget via produkter laget håndverksmessig, men likevel med et nytt uttrykk, og med et annet formål enn det tradisjonelle bruksformålet.
Undervisningen er en inspirasjon til å se verdien av å ha kunnskap om stilhistorie, så vel fagmessig som samfunnsmessig, og et ønske om at denne kunnskapen er mer tilgjengelig for elevene når de tar utgangspunkt i tett opptil sin egen tid/ sin egen tid.
Undervisning design og håndverk VG1 og design og tekstil VG2 (PTF) TEMA:Inspirasjon til møbeltapetserfaget og til stilhistorien.
Lærerens motivasjon er å få elevene interessert i møbeltapetsererfaget som en del av bevaring av faget.
Lærerens motivasjon er at elevene skal få interesse for stilhistorien gjennom undervisning av faget med utgangspunkt i egen tid, og videre se verdien av stilhistorien i møbeltapetserfaget og samfunnet generelt,
ELEVENES LÆRERFORUTSETNINGER:
Elevene går på VG1 design og håndverk og VG2 design og tekstil.
RAMMEFAKTORER:
Tid: 1 time.
Sted: Skolen, i klasserom med pulter i hestesko.
Antall elever: 15
Lærer: Møbeltapetserer uten fagbrev. Gått 1,5 år i lære hos møbeltapetserermester, og drevet egen bedrift siden 1999.
Student på yrkesfaglærerutdanning på Høgskolen i Akershus.
INNHOLD:* Læreren presenterer to ulike eksempler på redesign i møbeltapetsererfaget.
* Læreren går kort igjennom epoken i stilhistorien knyttet opp til et av disse to produktene ;postmodernismen.
LÆRERPROSESS/ ARBEIDSMÅTER:
*Undervisning foregår i klasserom ved at lærer går igjennom to produkter innenfor møbeltapetserfaget. (power point).
*Lærer forklarer om stilhistorie knyttet opp til det ene produktet; postmodernismen. (power point).
MÅL:
FELLES LÆRINGSMÅL:
*Elevene skal ha blitt inspirert til å se flere sider ved møbeltapetsererfaget- mer mot et kunstneriske uttrykk kontra det helt tradisjonelle.
*Elevene skal ha lært kort om postmodernismen knyttet opp til et av de viste produktene i møbeltapetsererfaget, og se verdien av stilhistoriekunnskap i møbeltapetserfaget og i samfunnet generelt.
KOMPETANSEMÅL FRA LÆRERPLANEN:
Kvalitet og dokumentasjon VG1*Reflektere over og vurdere eget og andres arbeider som grunnlag for å tolke trender og finne fram til eget utviklingsbehov.
Design og produktutvikling VG2*Gjøre rede for tradisjoner og særpreg i aktuelle design- og tekstilfag.
VURDERING:
I diskusjon med elevene både under og etter presentasjonen vil jeg vurdere:
*Deres interesse opp mot ?kunstinstallasjoner? i møbeltapetsererfaget..
*Elevenes interesse for undervisning av stilhistoriefaget med utgangspunkt i egen tid. *Om elevene ser verdien av stilhistorien i møbeltapetserfaget og samfunnet generelt.
Power pointen jeg laget til undervisningen er ikke lagt inn her, men bilder av de to produktene jeg referer til i oppgaven, og noen stikkord i forhold til postmodernismen og verdien av kunnskap om stilhistorie.
Stol 1 til inspirasjon; "bunad møter punk"
Stol 2 til inspirasjon; "plastik fantastik"
Stol nr 2 er postmoderne fordi:
*Det er brukt naturgummi som trekk. Dette er et tidligere brukt materiale, for første gang av Olmec-folket (1400-400 f, Kr.)
*Det er laget stofftrykk som setetrekk, inspirert av skulptur laget av Olmec-folket.
*Det er brukt en stol fra 1950- tallet.
*Med disse elementene er det skapt et uttrykk i vår tid.
Litt om verdien av stilhistorie kunnskap
Stilhistorien og historien generelt er lim i samfunnet vårt, og viktig for forståelsen av alle tider,
at fortid og nåtid er knyttet sanmmen.
Stilhistorie kunnskap er viktig i møbeltapetsererfaget:
-For å fortsette å fortelle møblenes sanne historie.
-For å kjenne historien før man eksperimenterer med den.
Som håndverker:
-Er du trygg på det grunnleggende er det ikke så farlig å eksperimentere, og
-Et ledd i at håndverket vil kunne bestå og ikke vannes ut.
03.mai.2010 @ 15:58 Permalink Kommentarer (0) Trackbacks (0) Oppgave Møbeltapetsering
Forslag til oppgave til Design og Håndverk
Videregående opplæring yrkesfag
Produktutvikling | Oppgavetittel: Fra Nåtid til Fortid En stilhistorisk reise tilbake i tid, |
| Navn: | Dato: | Klasse: |
| Problemstilling: | Hvordan kan stilhistorisk undervisning knytte nåtid til fortid |
| Tema: | Stilhistorie |
| Endelig produkt: | Produkt i valgt fag |
| Materialer: | Tilpasset faget |
| Teknikker: | Tilpasset faget |
| Tid: | |
| Arbeidsform: | Praktisk og eller teoretisk / individuelt eller som et gruppearbeid |
| Dette leveres: Se oppgaveteksten |
| Se kompetansemålene i oppgaven |
| Se kompetansemålene i valgt yrkesfag | Skriv inn målene her: | Del dem opp i overkommelige delmål her: |
| Hva har du lært i denne perioden? |
| Hva er du spesielt fornøyd med/ hva har du vært god til i denne oppgaven? |
| Hva kunne du jobbet videre med hvis du hadde mer tid? |
| Vurderingskriterier Se yrkesfagene for hva som skal vurderes i forhold til oppgaveteksten I hvilken grad du har løst oppgaven ut ifra kompetansemålene i oppgaveteksten
| ||||||||||||||||||||||||
| KARAKTER | ||||||||||||||||||||||||
03.mai.2010 @ 15:10 Permalink Kommentarer (0) Trackbacks (0) Oppgave for Design og Håndverk
